Sanghefte Sanghefte for Tømrer
og Byggfagforeningen
  • Burobengen
  • Egil Mongstad | 01.01.1900 00:00:00
  •  

    Burobengen

    Trad. Folkevise av ukjent opphav. Gjort kjent av Alf Prøysen

     

              Am                                              Em       
     
    Vil du lytte til min vise, vil du lytte til mitt ord

           Am                 C               Dm               Am

    Ut i Setesdalens gårder der har jeg min far og mor

               F               C                                Dm Em

    Vil du lytte til min vise, jeg for deg vil tala sant

             Am                                                   Em

    I den vsa får du høre hvordan jeg er bleven fant

     

    Fader min han var en riking og jeg var hans enda sønn

    At jeg skulle blive mektig det var far og mor en drøm

    Skoler har jeg gjennompløyet for de ville ha meg frem

    Meningen det var med dette at jeg skulle arve dem

     

    Men en kveld litt utpå høsten kom det fram et fanteferd

    Kniver hadde de i beltet like lange som et sverd

    Men hør meg hva jeg deg siger; datt’ra deres hon var fin

    Og jeg tenkte i mitt indre; denne jenta skal bli min

     

    Arveløs jeg blev av fader, og forlatt jeg blev av mor

    Men til Anna, taterjenta, måtte jeg dog holde ord

    Jeg oppriktig elsket jenta, jeg for deg vil tala sant

    Jeg ut på vegen fulgte jenta til jeg selv er bleven fant

    Men det livet passet ikke for mitt lodd jeg snart fikk se.
    Alltid lød det «bondegutten», aldri lot de meg i fred.
    For jeg var ei som de andre, jeg var født av en burobeng,
    og jeg kunne aldri lære livets frie fantesleng.

    Så en kveld på Gjøvikmarken kom jeg opp i sådant lag

    Kolde ord og kolde blikke’ alle bar de til meg nag

    Burobengen de meg kalte, bondeblodet kom i kok

    Hurtig griper jeg tilkniven, i hans belsin jeg den jog

     

    Nå skal dessa kara høre at på stikket fulgte drap

    Jeg skal slettes ikke nekte at det blev så stort et tap

    Jeg tok kniven holdt i skaftet, kjørte hele bladet inn

    Siden har jeg aldri haft det, at med den å fara fint

     

    Nå må jeg her sitt’ i fengsel, jeg har fått så mange år

    Men å skrive hjem til gården det dog aldri for meg står

    Så når noen far min spørger, hvordan det har gått med meg

    Hører jeg at far min svarer; han er fant på landevei

     

    Penger har jeg ikke samlet, unger har jeg mange av

    Landeveien må jeg vandre til jeg selv blir lagt i grav

    Men den dagen kommer aldri at jeg angre skal på det

    For hadde ikke jeg fått jenta, hadde aldri jeg fått fred

Beskrivelsen av den tøffe virkeligheten til det ’reisende folket’ fascinere oss fortsatt i dag. Jeg har brukt denne sangen til godnattsang for ungene mine i mange år. Særlig datteren min likte godt sangen om ’fanten’. Av ukjente grunner, kanskje plasshensyn, har det tredje siste og det siste verset lett for å bli utelatt i mer offisielle utgaver av denne sangen. Kanskje er det en tilfeldighet at dette er vers som skildrer hvor brutalt taterlivet kunne være, og det siste verset som erklærer at kjærligheten til taterjenta Anna, til syvende og sist, var viktigere enn fengsel og tap av foreldre. Ikke vet jeg.
  • Kommentarer
  • Legg inn dine kommentarer
  • * Merket obligatorisk
    • Navn*
    • Epost*
    • Website
    • Tittel*
    • Beskjed
    • Skriv inn tittel
    • Sikkerhetskode for å unngå spam. Vennligst skriv koden i boksen ovenfor. Hvis du ikke forstår dette bildet, trykker du på "Generer ny kode"
© 2010 Stiftelsen Byggfag
Facebook Google+