skip to Main Content

Burobengen

Burobengen

Trad. Folkevise av ukjent opphav. Gjort kjent av Alf Prøysen

 

          Am                                              Em       

Vil du lytte til min vise, vil du lytte til mitt ord

       Am                 C               Dm               Am

Ut i Setesdalens gårder der har jeg min far og mor

           F               C                                Dm Em

Vil du lytte til min vise, jeg for deg vil tala sant

         Am                                                   Em

I den vsa får du høre hvordan jeg er bleven fant

 

Fader min han var en riking og jeg var hans enda sønn

At jeg skulle blive mektig det var far og mor en drøm

Skoler har jeg gjennompløyet for de ville ha meg frem

Meningen det var med dette at jeg skulle arve dem

 

Men en kveld litt utpå høsten kom det fram et fanteferd

Kniver hadde de i beltet like lange som et sverd

Men hør meg hva jeg deg siger; datt’ra deres hon var fin

Og jeg tenkte i mitt indre; denne jenta skal bli min

 

Arveløs jeg blev av fader, og forlatt jeg blev av mor

Men til Anna, taterjenta, måtte jeg dog holde ord

Jeg oppriktig elsket jenta, jeg for deg vil tala sant

Jeg ut på vegen fulgte jenta til jeg selv er bleven fant

Men det livet passet ikke for mitt lodd jeg snart fikk se.
Alltid lød det «bondegutten», aldri lot de meg i fred.
For jeg var ei som de andre, jeg var født av en burobeng,
og jeg kunne aldri lære livets frie fantesleng.

Så en kveld på Gjøvikmarken kom jeg opp i sådant lag

Kolde ord og kolde blikke’ alle bar de til meg nag

Burobengen de meg kalte, bondeblodet kom i kok

Hurtig griper jeg tilkniven, i hans belsin jeg den jog

 

Nå skal dessa kara høre at på stikket fulgte drap

Jeg skal slettes ikke nekte at det blev så stort et tap

Jeg tok kniven holdt i skaftet, kjørte hele bladet inn

Siden har jeg aldri haft det, at med den å fara fint

 

Nå må jeg her sitt’ i fengsel, jeg har fått så mange år

Men å skrive hjem til gården det dog aldri for meg står

Så når noen far min spørger, hvordan det har gått med meg

Hører jeg at far min svarer; han er fant på landevei

 

Penger har jeg ikke samlet, unger har jeg mange av

Landeveien må jeg vandre til jeg selv blir lagt i grav

Men den dagen kommer aldri at jeg angre skal på det

For hadde ikke jeg fått jenta, hadde aldri jeg fått fred

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

three × three =

Back To Top